Sluttdokument til FfD4: kampen for en gjeldskonvensjon fortsetter

Tirsdag kveld ble det enighet om sluttdokumentet til FfD4 i New York. Halvannen uke før konferansen finner sted i Sevilla. Slaget om en gjeldskonvensjon gikk tapt, men kampen fortsetter!

3.3 milliarder mennesker bor i land som bruker mer penger på gjeldsbetjening enn på helse eller utdanning. I det sørlige Afrika bruker land like mye på gjeldsbetjening som de gjør samlet på helse, utdanning, sosiale sikkerhetsnett og klimatilpasning.

Dagens (manglende) gjeldsarkitektur har ført til altfor lite gjeldsslette for land med høy ikke-bærekraft gjeld og svært treige prosesser. I tillegg er det store utfordringer knyttet til uansvarlig låntaking og långivning, samt manglende åpenhet. Situasjonen er videre mer kompleks nå enn tidligere med mange ulike utfordringer og et svært mangfoldig kreditorbilde.

Slaget om en gjeldskonvensjon under FN
For å sikre langsiktige, bærekraftige og ikke minst helhetlige løsninger har Afrikagruppa, sammen med øystater og en rekke andre land og sivilsamfunn fremmet å starte en prosess mot en gjeldskonvensjon under FN. Dette er viktig for å flytte makt til FN som er et mer demokratisk organ og som verken er kreditor eller låntaker selv. En svært viktig paragraf om å stare dette arbeidet lå i utkastene til sluttdokument nesten helt til siste runde. Men, i sluttspurten for å komme til en enighet og få et vedtatt dokument, ble dette tatt ut pga motstand fra rike kreditorland og de som allerede besitter makta i Parisklubben og i G20.

Mindre forbedringer heller enn strukturell reform
I stedet for å få en helhetlig prosess hvor vi endelig kunne flytte makt og gjøre noe med de urettferdige strukturene får vi noen mindre tiltak om å forbedre dagens system

For eksempel ville en gjeldskonvensjon inkludert en effektiv, åpen og rettferdig gjeldshåndteringsmekanisme ettersom dagens Common Framework har ført til altfor lite gjeldsslette og gått svært treig. I stedet får vi nå en oppmuntring til å gjennomføre forbedringer av Common Framework med blant annet å tilby land en betalingspause når de søker gjeldsrestrukturering.

Videre har vi bedt om bindende prinsipper for ansvarlig långivning og lånetaking for å sikre at både låntaker og kreditor opptrer ansvarlig i låneavtaler. I stedet skal FN sette ned en ekspertgruppe som skal komme med frivillige retningslinjer for ansvarlighet. Et annet krav har vært et åpenhetsregister over alle avtaler, dette får vi trolig nå under Verdensbanken.

En stor utfordring med dagens låneavtaler er svært høye renter på lån og svingene valutakurser, dette gjør at lånene blir dyrere å nedbetale enn tidligere. For å lette slike kostnader blir land og kreditorer oppmuntret til å i større grad låne ut midler i lokal valuta. Dette kan være et mindre tiltak for å gjøre lånene mer forutsigbare.

Det var videre svært skuffende at referanser til å faktisk redusere gjeldsnivået for land ikke kom med i sluttdokumentet. Selv FN har pekt på at minst 54 land trenger gjeldsreduksjon for å sikre befolkningen grunnleggende tjenester. I stedet for gjeldsslette, er fokuset på å symptomdempende tiltak som katastrofeklausuler i låneavtaler. Det vil si at land kan få en automatisk pause i å betjene lån dersom de rammes av for eksempel en klimakatastrofe eller krig.

Kampen fortsetter
Selv om det er stor skuffelse over at slaget om en gjeldskonvensjon ble tapt i denne runden, må vi bygge videre på tiltakene som faktisk fremmes i sluttdokumentet. Disse kan videreutvikles og føre til reelle forbedringer.

Samtidig fortsetter kampen om en gjeldskonvensjon. Under FfD3 i Addis Abeba stod det store slaget om en skattekonvensjon i FN. Våre kollegaer som var der, har fortalt at de gråt på gulvet da dette ble tapt i 2015. Nå, riktig nok ti år senere, så er en skattekonvensjon rett rundt hjørnet. Uten FfD3 hadde vi ikke vært her i dag.

På samme måte er ikke slaget om en gjeldskonvensjon tapt. Forslaget var med i teksten nesten helt til slutt, noe som nok overrasket mange. Gjeld og løsninger på gjeldskrisa har aldri vært høyere på agendaen enn nå. Den internasjonale gjeldsbevegelsen har vokst og vi har enighet om viktige steg på veien. Å endre internasjonale politiske og økonomiske strukturer tar (altfor) lang tid, men vi er nærmere en gjeldskonvensjon enn noen gang. Med økt motivasjon og styrke så fortsetter kampen.

Julie Cs Imf

Julie Rødje, daglig leder i Debt Justice Norge

Vil du lese hele sluttdokumentet? Det finner du her!



Facebook Twitter Email